Patrick

Det eneste vi kan være sikre på er at skatter og avgifter vil øke i fremtiden. Statens utgifter har reelt økt med 400 milliarder siden 2019, og det er vanskelig å se for seg at staten vil kutte kostnader. Litt historisk kontekst: Arbeidsgiveravgiften kom med folketrygden i 1967. Da 7 prosent. I dag 14,1 prosent - en skatt for å ansette folk i jobb. I 2023 kom en ekstra 5 prosent på høye lønninger. «Midlertidig». Den kommer sikkert tilbake. Momsen kom allerede i 1970, men mange flere tjenester ble trukket inn i 2001og i 2005 gikk den fra 20-25%. Så kom bompengene. De som brukte bil, skulle finansiere veiene. Bergen fikk bomring i 1986, Oslo i 1990, Trondheim i 1991. I Oslo startet taksten på 10 kroner. Siden har det blitt flere stasjoner, høyere takster og rushtidstillegg. Inntektene gikk fra om lag 2 milliarder i 2000 til 16,8 milliarder i 2025. Det er en avgift på å komme seg på jobb. Eiendomskatten på både hus og hytter ble det full fart på etter regelendringer i 2007. Den har vært økende i de fleste kommuner - og vil fortsatt øke. Formueskatt på hus og hytter. Boligens markedsverdi legges nå til grunn for formueskatt. Det samme kan skje med hytter om ikke så lenge. Folk blir tvunget til å selge barndomhjemmet og hytter for å dekke statens selvpålagte økende utgifter. Strømmen er et kapittel for seg selv. Staten hover inn på dyrere strøm – og det er ingen strømstøtte til næringslivet. Så fikk næringslivet flere kalddusjer fra 2021: - Høyere formuesskatt og kutt i verdsettings-rabatt på aksjer og driftsmidler - Utbytteskatt fra 31,7 til 37,8 prosent - Samlet skatt på overskudd tatt ut som utbytte: 46,7 til 51,5 prosent – Lakseskatt med tilbakevirkende kraft - Grunnrenteskatt - Exit-skatt – Kommunal overnattingsavgift fra 2027 Samlet et system som straffer eierskap, ansettelser, mobilitet og det å bygge verdier i Norge. Formuesskatt betales også i år uten overskudd. Mange tar utbytte for å betale den – og betaler utbytteskatt på 37,8% i tillegg. Statens utgifter økte med nær 400 milliarder kroner reelt fra 2019 til 2025. Oljepengene har gått til mer forbruk – ikke mindre skatt som var noe av intensjonen. Man kan jo undres om elektrifisering av norsk sokkel, bygging av batterifabrikker, det nye regjeringskvartalet, bistand til tenketanker osv. er vel anvendte penger. Det er liten tvil om at bedrifter og private får svi i fremtiden – ikke fordi Norge er fattig, men fordi politikere må love mer for å vinne et valg - og når de rikeste jages ut av landet blir regningen større for de som blir igjen